Foto:IfraLahell
fra hjemmet vårt. Den lille dukken er over 150 år gammel- og har gått i arv fra min tippoldemor. Synes det er fint å tenke på at min tippoldemor, oldemor og mormor alle lekte med dukken da de var små. Kanskje hadde de forskjellig navn på henne. Olivia, Amalie, Eleonore- kanskje ett i den duren. Mamma og jeg hadde den lille dukken i en settekasse til pynt- husker godt at mamma ba meg være veldig forsiktig med den nettopp fordi den var så gammel. Jeg er glad jeg hørte på henne og at jeg nå kan gi den videre til min datter. I dag sitter den lille dukken på en hylle og pynter opp rommet til T. Elsker at ting har en historie og at de går i arv.
De hvite salt og pepperbøssene synes jeg er så fine- mens min samboer B synes de er totalt upraktiske. Hull på toppen liksom- hva er meningen med det? Det er forskjell på oss. Han er veldig mye mer praktisk anlagt enn meg. Jeg kan godt slite litt med å få salt på maten- så lenge det ser bra ut mens jeg gjør det. Rare greier det der!